Utgraving sommeren 2015

Axel Mjærum og Jessica Leigh McGraw som var ansvarlige for undersøkelsen på tomten ved Kaupang har gitt oss tillatelse til å gjengi hva de selv har skrevet om undersøkelsen. Wenche Hellum i Kaupangprosjektet har redigert litt og lagt til noe informasjon. God lesning!

HANDELSPLASSEN KAUPANG

mms_img-525524695[1]
Tynn gullplate dekorert med vridde tråder og kuler av gull. Funnet i avfallsgropa nær støpeverkstedet. Gullplaten er brutt av fra en større gjenstand og skulle nok smeltes om. Foto: Jani Causevic, KHM.
Handelsplassen Kaupang i Vestfold står i en særstilling i vikingtidsforskningen i Norge. Det har blitt foretatt flere arkeologiske utgravninger her, både innenfor grensene til selve handelsområdet og på de omkringliggende gravfeltene. Undersøkelsene har gitt innsikt i mange sider ved den utstrakte og mangfoldige handels- og håndverksaktiviteten som har foregått. Det kan konkluderes med at det er klare likhetstrekk mellom Kaupang og andre vikingtidsbyer som Birka, Hedeby, Dublin og York.

Undersøkelsene har imidlertid kun dekket mindre deler av det store området rundt Kaupangkilen, så det er fortsatt svært mye vi ikke vet om livet her på 800 og 900-tallet e.Kr.

ÅRETS UNDERSØKELSE

I juni/juli har DOC_20150710170535-01[1]arkeologer arbeidet innenfor om lag 120 mi en hage på den sentrale delen av handelsplassen, i et område som var systematisk stykket opp i mindre tomter (parseller) i vikingtiden.

Innledningsvis overvåket Vestfold fylkeskommune byggearbeider som ble foretatt rundt og under et uthus. De fant tomteskiller (parsellgrøfter), stolpehull og avfallslag, dvs. entydige spor etter aktiviteten i vikingtiden. Brent leire, slagg og annet avfall ga også en forsiktig antydning om at det hadde foregått smedarbeid på denne delen av Kaupang.

På bakgrunn av funnene ble det konkludert med at det var nødvendig med en nærmere gransking. Kulturhistorisk museum overtok derfor ansvaret og jakten på mer kunnskap om handelsplassen og finsmeden ble igangsatt.

HUSRESTER OG TOMTER

Innenfor en avgrenset del av parsellen fremkom spor etter flere bygninger. En lang, buet veggrøft (se bilde), et større antall stolpehull, avfallsslag, et ildsted og et mulig inngangsparti forteller noe om utformingen av disse husene. Mange av stolpene har vært store, og de har ganske sikkert bidratt til å bære tak, mens staurhull kan indikere romskiller. Samlet taler sporene for at det har stått flere hus på stedet, og at de har avløst hverandre i tid.

DSC_0378[1]

IMG_0060Det antas at veggrøften er spor etter en bygning med rette langvegger, avrundede hjørner og flettverksvegger. Rester av denne type bygninger har ikke blitt gravd frem på Kaupang tidligere, men de er eksempelvis velkjente fra vikingtidens Dublin (type 1). Funn av bryner, skår av klebersteinskar, fragmenter av vevtyngder, en mislykket glassperle og en brukket jernspiss forteller om ulike sider ved livet på handelsplassen.

TOMTEN TIL ET STØPEVERKSTED

barre-1024x682Utgravningen har vist at det også har stått en mindre bygning på en annen del av denne parsellen.  Blyavfall, smeltedigler og ikke minst en om lag 20 cm lang messingbarre lå i dette området, og funnene gir sikrere holdepunkter for at en metallhåndverker hadde arbeidsplassen sin her. Messingbarren fremkom i umiddelbar nærhet av en stor grop.

 

INNE I VERKSTEDET

Den videre utgravningen ga et endelig svar på om det hadde ligget en smie på stedet. Den sentale delen av verkstedet var anlagt i en stor grop, en grop som opprinnelig hadde tjent som brønn. På et tidspunkt hadde brønnen blitt gjennfylt, og fyllmassene hadde skapt et stabilt, nedsenket jordgulv hvor smeden kunne ha ildstedet (essen/avlen) som dannet sentrum i smien. Stolpehull viser også at det hadde blitt etablert et tak over gulvflaten.

Det var spor etter at essen var blitt reparert, fornyet og renset opp gjentatte ganger, men den siste bruksfasen var velbevart. Det kan derfor fastslås at det har blitt smidd og støpt mange gjenstander her, trolig ved gjentatte anledninger.

I forbindelse med dette vedlikeholdet hadde det dannet seg en rekke kullholdige lag med fragmenter av smeltedigler, smeltedråper og forglasset slagg på gulvet.

DSC_0605

En samling med oppbrutte støpeformer av brent leire hadde blitt liggende igjen nær essen. Funnet vitner om at den ikke ble ryddet skikkelig opp etter siste gangs bruk. Formene har ofte avtrykk etter den produserte gjenstanden, så en nærmere gransking kan kanskje gi oss et bedre innblikk i hviket type redskap, smykke eller beslag som sist ble produsert i verkstedet.

EN GROP FULL AV AVFALL

Rett utenfor essen ble det også undersøkt en grøft fylt med avfall fra smiingen og støpingen. Grøften lå tett inntil verkstedet, og det må ha vært lettvint å dumpe avfallet her når den lille gulvflaten rundt essen ble for full av søppel.

IMG_0062Det har så langt fremkommet stykker av flere typer metaller og fragmenter av digler med varierende dimensjoner. Dette gir holdepunkter for å anta at smeden har tilvirket forskjellige gjenstander, slik som smykker og beslag i kobberlegeringer og edlere metaller. Det kan heller ikke utelukkes at smien også har blitt benyttet til bearbeiding av jern.

GJENSTANDSFUNNENE

Massene fra utgravningen ble siktet. Formålet har vært å frembringe ytterligere kunnskap om den undersøkte delen av handelsplassen.

20150715_152547_002

IMG_0059Enkelte av funnene som har fremkommet kan bidra til å datere verkstedet, mens andre gir oss et innblikk i hvilke gjenstander som ble produsert, hvilke metaller det ble arbeidet med og omfanget av produksjonen.

Et bredt spekter av funn forteller også om det daglige livet på handelsplassen Kaupang for om lag 1100 år siden.

 

IMG_0063 DSC_0532 IMG_0064

Funnene ble sendt til analysering. Resultatene kommer i løpet av 2016.